Ukens språkspalte

Demokraten, innlegg 1. juni

Publisert fredag 31. mai 2013 23:50 | Skrevet av Jon Thoresen |  |  | Treff: 13

Trost i taklampa

Jeg husker at vi som barn hadde moro av en regle som skulle illustrere at noen snakket mer jålete og kunstig etter at de hadde bodd i Oslo en tid. Motivet var ei jente som kom hjem på ferie etter at hun hadde vært hushjelp hos en fin familie i hovedstaden. Den ervervede finhet var likevel ikke mer bærekraftig enn nattfrossen is, for slik ordla hun seg: "Det var en gang jeg skulle på dingelidé, så snubla jeg i dotrappa, slo hue' i dassdøra så hele dritær'n skrangla!" Alf Prøysen har gjennom "Trost i taklampa" gjort kunst ut av dette fenomenet.

I gamle bygårder i Oslo var der det "do i trappa", dvs det var et felles avtrede for flere leiligheter, og dodøra var gjerne plassert på et trapperepos mellom to etasjer

Tante Tine

En av mine mange kjære og underlige grandtanter, denne gangen tante Tine, hadde vel også for vane å skulle være litt "finere" enn hun egentlig behersket. Hun var barnløs, men hadde en rekke nieser og nevøer, som hun gjerne omtalte i rosende ordelag overfor sine venner. En gang ble hun spurt om alderen til sin nevø, Øivinn. "Ja," sa tante Tine, "han er vel en ti, halv elleve." Så oppdaget hun tydeligvis at det hørtes litt rart ut. "Nei, jeg mener elleve, halv tolv," sa hun.

På halv tolv

Dette er et uttrykk som betyr at noe er litt skjevt. "Telefonstolpene sto litt på halv tolv," kan vi si, og hvis vi betrakter urviserne når de står på halv tolv, så ser vi at de nesten danner en rett linje, men altså bare nesten. Dette kan jo være en visuell forklaring på hva uttrykket betyr.

På halvt hold

Men språk er ikke alltid så selvsagt og enkelt som noen av oss tror, for straks vi har godtatt forklaringen på et uttrykk, kommer det et innspill som truer med å skyve vår oppfatning ut av stilling, slik at den blir stående litt på halvt hold. Vi hører jo at de to alternative versjonene uttales likt. Hold kan bety feste. "støtten veltet, for holdet var for dårlig," kan vi si. På halvt hold kan altså bety at noe står uten solid feste, altså ustabilt og skjevt.

Hall Toll

Noen dialektbrukere insisterer på å skrive som de snakker, og overskriften kan kanskje tyde på at dette også har slått rot i denne spalten, men riktig så enkelt er det ikke. Hall Toll er navnet på en restaurant ytterst på Vågen i Stavanger. Den markedsfører seg med å ha et "trendy" kjøkken. Dette sagt bare for å få anledning til å låne ordet "trendy".

En trendy l

Vi kan trygt si at talespråkutviklingen i landet er slik at de store bysentra påvirker talespråket til distriktene omkring, og nå er det nesten vanskelig å høre om en ungdom er fra Saltnes eller fra Lillestrøm eller Oslo. Men på ett punkt kan vi se, eller rettere sagt høre en bevegelse den andre veien. Det er konstatert at Østfold-l-en er på fremmarsj og har erobret store deler av ungdomsspråket i Oslo. Denne l-en, kan en høre når i ord der l-en kommer etter a eller å, altså ord som i klokkeslettet "hall tåll".     

"Hæll Tøll"

Fredrikstad hadde for noen generasjoner siden en legendarisk politikonstabel som ble kalt Hæll Tøll. Hans borgerlige navn skal ha vært Kristian Johansen Heie. Fredriksstad Blad hadde i en periode en fast replikkspalte som hadde en vignettegning av "Hæll Tøll". Tilnavnet som denne vandrende politimannen bar, må nok ha sammenheng med et direkte sitat fra hovedpersonen selv, altså "hæll tøll" og ikke "hall tåll". Begge deler er østfolddialekt. Den såkalte Østfold-l-en eksisterer i noen, men ikke alle varianter av østfolddialekt, ikke engang i alle varianter av Fredrikstad- eller Halden-dialekt. Det er vel ikke engang mulig å uttale "Hæll Tøll" med den såkalte Østfold-l-en. Bare prøv!

For øvrig hadde det vært interessant om noen av leserne kunne bidra med replikker og historier om denne legendariske skikkelsen i Fredrikstad bys historie.

Kommentarer, protester, spørsmål eller andre innspill kan rettes til tlf 97654563 eller til jthoresn@gmail.com  

ØIVIN

Han kom til stranden med et dovent smil
som badegjest fra hovedstaden
vi hilste ham med bøtten og med spaden
men misforsto nok hans mondene stil,

for sprukken stemme røpet en fragil
og utrygg gutt bak perleraden
Han smilte vennlig ved å la den
tause spotten sikte inn sin pil

"Bading er for pyser," mente han
og gjestet stranden kledd i khaki
"Bris er kun for barn, jeg vil ha orkan"

Og alle forslag møttes av urban
og ironisk holdning uten tak i:
"D'er altfor barnslig, gå og heng rei, Jan!"

TERJE VIGEN in memoriam

Sammen med min kone har jeg gleden av å tilbringe flere uke hvert år i et deilig sommerhus i Skallerup, Nordjylland.
Vår sommerhusvert, Tage Bjerg, Parallelvej 13, DK - 9480 Løkken, http://www.tagebjerg.dk/  sender oss av og til noen meget humoristiske hilsener pr email.
For noen uker siden jeg denne mailen som han skrev på bakgrunn av avisoppalag i sentrale norske aviser:
Hej
Jeg sender denne mail, fordi jeg er meget bekymret for jer.
Vi har i avisen læst om, og på TV set, at det er et meget stor problem for Norge, at landet er løbet tør for svineribbensteg, og det endda i julemåneden.  På TV blev det omtalt som noget nær en katastrofe på linie med hungesnøden i Somalia.  Det blev også oplyst, at vi danskere har svært ved at forstå problemets alvor, fordi ribbensteg ikke har samme betydning for danskere , som den har for nordmænd.
Jeg mener helt bestemt, at vi her i Danmark skal hjælpe Norge i denne så kritiske situation. i 18-hundredetallet blev der sejlet store mænger fødevarer til Norge fra Danmark. En stor del af det blev afskibet her fra Løkken. Spørgsmålet er, om ikke tiden er inde til at denne frafik bliver genoptaget. Dengang var det især korn, der blev sent til Norge. Nu skal det altså være ribbensteg.
Såfremt mangelen af ribbensteg er et problem for jer, så send mig en mail. Jeg kender et folketingsmedlem her fra Nordjylland, som altid er meget optaget af sådanne problemer. Han vil hellere end gerne rejse sagen i det danske Folketing.
Vi her i Danmark er begyndt at glæde os til julen, men det er jo trist hvis vores norske vennen ikke kan glæde sig til jul på grund af manglene ribbensteg.
Mange hilsner fra
Tage


Her henviser han jo til de tider med nød som vår store dikter Henrik Ibsen har udødeliggjort gjennom diktet Terje Vigen.
Se forøvrig

www.saltis.net/terjevigen.html


TERJE VIGEN in memoriam
Der bode en underlig gråsprengt en
på den yderste nøgne ø;
han gjorde visst intet menneske mén
hverken på land eller sjø;
dog stundom gnistred hans øjne stygt,-
helst imod hungerens tid
og da mente folk, at han var forrykt.
Fra den bævende mund lød intet knyst,
men så fyldtes manden av flid

Han spinket og sparte til julemad
i tyvehundred og ti.
Endu går sagn om de tomme fad,
- uden ribbe var lykken forbi.
De grusomme toldere stængte hver havn
i landet var ribbenstegnød,
den fattige sultet, den rige led savn,
to kraftige arme var ingen til gavn,
for døren stod sot og død.

Den mindste skækte, der var at få,
blev valgt til hans Skallerupfart.
Sejl og mast lod han hjemme stå, -
slig tyktes han bedst bevart.
Han mente nok, sagtens, at båden bar,
”Den ribbensteg vejer så lidt, -
men tyngre er nok den frygten jeg har
for toldmænd og anden skidt”

Så gav han sig trøstig afsted i sin båd
og tog til årene hvast.
Hos den Jydske julemand endte hans dåd
hvor han hentet sin dyre last.
Den julemands gave var ikke stor
tre kilo kød, det var alt;
men nordmanden kom fra en fattig jord,
- nu havde han livsens frelse ombord;
det var julens lykke det gjaldt.

Tre nætter og dage til toften bandt
den stærke, modige mand;
den fjerde morgen, da solen randt,
han skimtet en tåget rand.
Det var ikke flygtende skyer han så,
men ild ifra hjemlandets oljetårn!
Den disen han skuet, den lå
som en ribbensteglængsel fra alle små
julemadsultne barn.

Nær hjemmet var han: en stakket tid
han holder endnu vel stand!
Hans hjerte sig løfted’ i tro og lid,
han takket den danske julemand
Da var det som ordet frøs på hans mund;
han stirrede og aned’ ej råd, -
gennem skodden, som lettet i samme stund,
kom toldvæsnets speedbåd ”Taifun”
med kurs imod mandens båd

De fisked ham op, han førtes ombord,
der fyredes av en salut;
agter på hytten, stolt og stor,
stod tolderen tvær og mut
”Dit smuglede kød er vigtigt bevis
i vår retssag i Nordjyllands amt
der noen har slagtet præstens gris
og givet den bort til slet ingen pris
Nu vil vi ha synderen ramm’t”

Siden jeg så ham en enkelt gang
Han sat med en dansk avis
Hans hår var hvidt, men han lo og sang
og snakket en mængde pis
Han siterte forunderligt julenyt:
”Vort julebudskap er nu forvrængt
en præst med et kristelig julegemyt
har på vegne av hjembyens borgerdyd
fåt vor julemand’ hængt!
                                         Jon Thoresen

I NORGE OG DANMARK 2010

!!!  FØRJULSTID I NORGE 2010  !!!

Priskrig tømte Norge for ribbe

Foto: Pernille Wroldsen/NRK

Etter en ellevill priskrig på svineribbe i november er det blitt akutt mangel på den ettertraktede råvaren til julemiddagen. Norge må på kort varsel importere flere hundre tonn fra utlandet.
Publisert 29.11.2010 10:34.
– Markedssituasjonen er blitt endret av dagligvarehandelens bruk av ribbe som lokkevare og konkurransen kjedene imellom om lavest pris. Dette har medført bekymring for at tilgangen på ribbe de siste ukene før jul blir for liten i forhold til etterspørselen, opplyser Statens landbruksforvaltning (SLF), ifølgeVårt Lands nettutgave.
For å sikre folk julemat, kutter staten nå tollsatsen på ribbe fra 65 kroner til 30 kroner i perioden 30. november til 23. desember. SLF melder at det er Nortura som har bedt om tollkuttet.
Ifølge Nortura vil det være en manko på mellom 400 og 500 tonn ribbe/sideflesk med bein i det norske markedet fram til jul.
Direktør Hans Thorn Wittussen i Nortura Totalmarked tror det blir krevende å få inn nok ribbe fra utlandet på så kort varsel.
– Det er mest aktuelt å kjøpe fra Sverige, Danmark og Finland, kanskje også Tyskland. Men det blir vanskelig å få tak i 400 til 500 tonn på noen få uker, sier Wittussen til Bondebladet.no.
(NTB)

!!!  FØRJULSTID I DANMARK 2010  !!!

Præst i korstog mod nisser

Foto: Grete Dahl
Nisser er der overalt i den søde juletid. Men de er skabt af fanden, mener en nordjysk præst, der vil have folks øjne op for nissernes sande natur.
Præsten Jon Knudsen er præst i den lille Løkken frikirke med missionske rødder. Her er der totalt nissefrit område, alt andet ville være djævledyrkelse, da nisserne er i strid med den kristne jul, mener Jon Knudsen.
Han har derfor også gjort datterens børnehavepædagoger og sønnens dagplejer klart, at hans børn ikke må udsættes for nisser.
- Det respekterer de, og det er jo heller ikke anderledes, end når muslimerne ikke må få svinekød, siger Jon Knudsen til Nordjyske Stiftstidende.
Han vil gerne have beboerne i Løkkens til at tage stilling til, om de vil bruge juletiden på Guds- eller djævledyrkelse.
-Der sker en sammenblanding af kristen og hedensk jul. Jeg føler ikke, at kirken har markeret, hvad en kristen jul er, siger han.
Ritzau

HØSTFERIE I SKALLERUP

2010/7/9 Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬

Hej Jon og Gunhild

Jeg håber, at alt står vel til hos jer.

Har dere opgivet weekendopholdet i Lønstrup?

Sommerhuset er ledigt 3. weekend i sept, og kan med stor sandsynlighed også frigøres i 2. weekend, hvor det nu er udlejet til om lørdagen. Det er gode bekendte, som har lejet sommerhuset i 14 dage indtil d. 11. sept, men jeg tror, at de let kan overtales til at tage hjem om fredagen, hvis dere ønsker at komme i denne weekend.

Venlig hilsen

Tage

Hei Tage.

Takk for mail som jeg fikk for noen dager siden. Den kom mens jeg var på arbeid. I går var dagen opptatt med 45 gjester i vår årlige familiefest. (Både Jeg selv og en av våre døtre har fødselsdag 12. juli. Vi ble 103 år tilsammen.

Familiefesten på 12. juli har vært en ubrutt tradisjon i vår familie fra lenge før jeg ble født, fordi en av mine tanter ble født 12. juli 1908, så familien har feiret denne dagen hvert år siden den gang for 103 år siden.

Vi har det bare fint både hva helse og travelhet angår.

Når det gjelder weekendopphold i Lønstrup, er vi takknemlige for tilbudet, men det ser ut til at vi må avlyse weekendoppholdet i Lønstrup og heller satse på å se frem til ukesoppholdet i Skallerup i stedet.

Saken er at vi fikk melding om besøk av amerikanske slektninger i første halvdel av september.

Dermed ville det bli litt for kort avstand mellom et evt. weekendopphold og vår etterlengtede ukes opphold. Er huset i Skallerup ledig i en uke fra 20. sept. eller fra 24., 25. eller 26. september?

Jeg beklager så meget at jeg ikke har avklart dette før nå.

Gunhild hilser også.

Jon

Den 13. juli 2010 18.48 skrev Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬ følgende:

Hej Jon

Mange tak for din mail.

Du behøver på ingen måde at beklage. Jeg har ikke haft sommerhuset reserveret til jer, og har ikke sagt nej til andre.

Med hensyn til jeres ferie i Skallerup, kan jeg oplyse, at sommerhuset kun er ledigt fra søndag d. 19. sept. til torsdag d. 23. sept. Hvis dere skal være her 1 uge, er sommerhuset først ledig fra fredag d. 1. okt. - fredag d. 15. okt., samt efter søndag d. 24. okt. Ønsker dere at komme en uge i perioden 1. okt. -  15. okt. vil jeg gerne have besked i løbet af nogle dage, da jeg har fået et par henvendelser vedr. denne periode. Ønsker dere at komme efter 24. okt., kan jeg godt vente med at få besked.

Mange hilsner til dig og Gunhild fra

Mette og Tage

Hei Tage.

Takk for hyggelig mail. Vi er takknemlige hvis vi kan komme til Skallerup på høsten, og vi synes det høres fint ut med en uke fra 1. - 8. oktober. Kan det passe?

Vi har deilige og late sommerdager nå etter at det store arrangementet er brakt vel i havn. 

Denne uken har vi vår datter Kari og hennes familie boende i annekset her på tunet.

Godt vær med sol og behagelig temperatur.

Vi ønsker dere begge en god sommer i fortsettelsen.

Hilsen til deg og Mette fra

Jon og Gunhild

Den 15. juli 2010 20.21 skrev Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬ følgende:

Hej Jon og Gunhild

Mange tak for jeres mail.

Det glæder os meget, at dere har mulighed for at komme til Danmark på høsten fra 1. okt. til 8. okt. Jeg her nu reserveret sommerhuset i Skallerup til dere, og jeg sender jer hermed lejekontrakten. hvis dere kan akseptere lejekontrakten, bedes dere venligst sende mig en mail.

Vi glæder os begge meget til at være sammen med jer til høsten. Dere er begge så venlige, hyggelige og positive, så måske skal vi snart til at betale dere for at komme til Danmark.

Vi ønsker også dere en god sommer.

Mange hilsner fra Mette og Tage

LEIEKONTRAKT

Hei Tage og Mette.

Mange takk for hyggelig mail.

Vi har gransket kontraktforslaget grundig, og selv om priset ved første øyekast kan virke skremmende, har vi besluttet å investere dette i et ferieopphold i Deres vakre sommerhus.

Mange takk, vi gleder oss allerede!

Hjertelig hilsen fra

Gunhild og Jon

Hej

Såfremt det viser sig, at dere ikke kan betale hele lejen til høsten, er vi meget forstående overfor en eventuel afdragsordning over en længere periode.

Hilsen

Tage

Kjære Tage

Jeg takker deg fordi du kunne lage

et forslag som vil hjelpe oss og lette

vår betalingsgjeld til deg og Mette

og sorgløst kunne nyte gode dage

med fred i sjel og kropp,  med mat for mage,

vin til en aldeles fredfull ferierus

i Jyllands nydeligste sommerhus,

kun takket være verdens bedste Tage

Dog, - om vi av hjertet gjerne venter

med betaling og rolig derved deler

summen, er tidens ustabile renter

slik at vi må finne dekning for det hele

Og tro meg, jeg har drøftet med min kone:

HØSTBUSJETTET DEKKER DENNE KRONE

Hilsen Jon

SPØKEFULLE VENNEBREV

Kjære Jan!

Takk for siste melding. Jeg frøs på ryggen da jeg leste diktet ditt, hovedsakelig av to grunner:

For det første er det etter min mening et usedvanlig bra stykke poesi, både i form og innhold.

Når jeg ikke vil bruke flere superlativer, har det sammenheng med den andre grunnen til at jeg ble "heftig og begeistret": Jeg føler at du skriver på samme måte som jeg gjør selv. (Hvis jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg trodd at jeg hadde skrevet diktet selv.) Igjen opplever jeg altså berøringspunkter som nærmest bringer opplevelsen over på et metafysisk plan. Jeg gleder meg til påske! Kanskje det er grunnen til at jeg i min dikt respons henter et motiv fra påskebudskapet. Diktet er ufullkomment, men i alle fall håper jeg at det kan bibringe noen fragmenter av en sannhet.

Diktet, på samme måten som løgnen, er et ektefødt barn av en potent hjerne og et berørt hjerte. Vår lekne krangel om hvem som skrev sist, og hvem som har rett til å være fornærmet, kan tjene som illustrasjon: Det første diktet avslører en selvrettferdig, og forurettet person som gjør alt for å skjule hvor såret han er, mens "Tristesse" utstråler en trygg overbærenhet som kjenner sannheten og som formidler den med varme og aksept. "Og Herren vendte seg og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu…(Luk. 22.61) Hilsen Jon

 

SANNHETENS ØYEBLIKK

Fra tidenes morgen var ordet

Det ble kjød og tok bolig blant oss

Vi kjente ham ikke, men gjorde

oss kjærlighetsløse i tross.

Av redsel lot vi oss bestikke

Det er tryggest å være nøytral

Vi sverget: Jeg kjenner ham ikke

Det skjedde før hanegal.

I Søviknestider som disse

kan tankene lett skifte spor

En enkel og bluferdig skisse

blir skjendet av hans metafor

En voldsmann tar makt over ordet

og erobrer det såre sinn:

"Vi var to om det dumme vi gjorde!"

Slik redder han eget skinn.

Nå bryter jeg sammen og sier

Du har rett, jeg tok feil

Jeg glemte nok fødselens rier

da sjelen var sårbar og tanken var geil

En fyrig og sprudlende tanke

Kan møte et sårbart sinn

Og sammen rider de ranke

Som elskende, kinn imot kinn

Slik hender det uten vår ære

At ordet fødes på ny

En kjærlighetsakt må det være

En unnfangelsens deja vu.

Kjære Jan!

Det er gått lang tid, for lang tid, siden siste livstegn herfra. Det har noen årsaker – og noen virkninger. Den unike kontakten vår rettferdiggjør og nødvendiggjør at jeg sier litt om det.

Om årsaker.

Det har vært mye å gjøre, og – ikke minst, mye som jeg ikke har fått gjort. Paradoksalt nok representerer det en ond sirkel: Jo travlere jeg er, dess mer belastende blir bevisstheten om det jeg ikke får gjort. Dette djevelhjulet måtte stanses, så jeg har tatt meg noen dagers avspasering. Etter jobb sist helg, avspaserte jeg mandag, tirsdag, i dag, - og jeg skal ikke på jobb før i morgen ettermiddag. Det er godt, og jeg merker hvor sliten jeg har vært og hvor godt det er å merke at gnisten er på tur tilbake.

Om virkninger. (ikke minst for dem rundt meg)

Når en , slik som meg (og kanskje deg også?), ikke har noen utpreget evne til å jamre seg over dagliglivets belastninger, henviser en andre mennesker til diverse tolkninger; hva handler pannerynkene, det langsomme tempoet, tausheten og det fjerne blikket om?

Jeg kan tenke meg at også du har reflektert litt over hva den elektroniske tausheten handler om. En stiller seg jo alltid litt naken når en, som du, eksponerer seg tankemessig og litterært, som med din siste petit "In the mood".

Hva det hele enn dreier seg om, så kan jeg forsikre at det ikke har noe med petiten å gjøre! (Den vil jeg gjerne kommentere etter at jeg har jamret meg ferdig). Og det handler så definitivt ikke om at utvekslingen av tanker og skriverier virker belastende, tvert i mot! Men på samme måte som mine kjære rundt meg, blir også venner og fellesskap skadelidende ofre i stedet for energigivere.

Det ligger unektelig et lite ironisk poeng i at mitt daglige virke dreier seg om å hjelpe andre mennesker som sliter med livsslitasje, kommunikasjon og større eller mindre avsporinger. Jeg får håpe at jeg ikke i egentlig og i altfor sterk grad passer inn i Niels Fredrik Nielsens tristesse: "Han gikk inn i hjelpearbeidet for å glemme sine hudproblemer."

…..

Ovenstående var da en aldeles forskrekkelig lang versjon av: "Beklager at jeg ikke har skrevet før, men jeg har hatt det så travelt", men jeg har en berettiget mistanke om at du skjønner åssen det er.

"IN THE MOOD"

En utrolig vakker   -  og blå rapport, fra en verden som blir til  -  tett innpå oss, og som vi ofte blir sørgelig hjelpeløse iakttakere av. Den er skrevet med så mange usagte ord og så stor medlevelse at den rører ved strenger dypt inni meg. Bra Jan!

LITTERÆR JULEPAKKE FRA ØSTFOLD. (Utgått på dato, med dessverre ubetydelig margin) Se bloggens "Wergeland, kirkeasyl og Anna Nicole Smith"

Jeg vedlegger en liten julehilsen fra skrivebordskuffen, et dikt jeg skrev for noen år siden. Som du ser er det en reaksjon på en type forvridd fokusering som vi registrerer både blant folk flest, i kirken, blant politikere og i mediene, noe som blir ekstra tydelig i en tid da medmenneskelighet og gavmildhet liksom står på dagsorden. Fred kom til jord….

Har du hørt at Krf-politikere i Vestfold har funnet sin store førjulssak?  – Claudia Schiffer!! Plakatdamen fra H&M eller et annet foretagende! Hun er jo så skamløs i sitt utfordrende undertøy. Hennes Lorelei-blikk setter visst trafikksikkerheten i fare. 

Husker du Anna Nicole Smith med de store puppene? Det er vel en fire, fem år siden hun fikk den samme oppmerksomheten, den gang i konkurranse med brysomme kosovoalbanere i kirkeasyl. Hestehandel mellom kirkelige og politiske myndigheter. Ediktet fra dette samrådet innebar at bispene jaget asylantene ut av kirkene mot en garanti om ny behandling av oppholdstillatelsen fra politisk hold. En kontroversiell sak med en del interessante poenger av prinsippiell art, både for kirken og for politikerne.

Men selvsagt var det Annas pupper som tiltrakk seg mest oppmerksomhet, både fra bisper og legfolk.

Hvorfor jeg kom på dette nå?  Jeg tror dessverre at dine "in the mood"-Spice Girls ikke har blitt til i et verdimessig tomrom. De selger!

(Jeg tillot meg å foredra diktet på en adventskonsert i Tomb kirke i går kveld, -  det var tydeligvis fortsatt aktuelt.)

Hilsen Jon

PS

Min lokale Anna N.S. ber meg hilse så mye. Hils din!

LEILIGHETSDIKT VED FYLTE FEMTI

TIL PETTER MELBYE

I morgen er dagen den niende

i året null-nulls måned nummer to

Da feires den som vi vil tro

er alles venn og ingens fiende,

Hver klokke med litt klemt i

vil forkynne: Nå er Petter femti! 

Det du nok misliker mest

er blest om din egen person.

Men selv om det er som å banne

i kjerka, vil 2x Terje, Angelica, Jon,  

og Oddvar og Laila og Hanne

feire med kaffe i god tradisjon,

og etter den velprøvde blåkorslest

få nevne at kaker uten fyll er ikke fest!

Takk for alle gode netter!

Gratulerer, kjære Petter!

Oddvar Josef Nygård  50 år.

Nå feirer Haugafolket en av sine

Med mye pomp og lite prakt

En mann med medisinmannvakt

For alt fra angst til hodepine.

Har nettopp her om dagen

På magisk vis passert de femti

I parløp med sin kone Britt

Om Oddvar vant eller ble slagen

Av hustruen blir sikkert glemt i

Lys av nær sagt hundreårig slit

 

Kollegaer av alle aldre, begge kjønn 

Er fulle av beundring, nærmest lamma

Gi oss, o du Sarpsborgs store sønn 

Medisin, medisin, medisin med det samma

 

Bak all fleip og dette rimeri

Ligger dyp respekt og glede

over alt du gir i hvert minutt og alle timer i

Samvær, samtaler med oss tilstede

 

Denne hilsen er det mer enn skjemt i

Gratulerer fra oss alle med de femti!

 

Hilsen alle oss på Hauga

KJÆRE (?) VENN(?)

Jeg har lenge stått ut med ditt vansk'lige sinn.

Med smil har jeg møtt dine nykker

Jeg har saktens tenkt at: "Det aldrende skinn

Har fått slitt sin erindring i stykker!"

 

Jeg vet at min tanke er alltid hos deg

Mine svarbrev var alltid instante

Åndens ekspresspost fant alltid sin vei

Til "vennen" i Brandbu, poste restante.

 

Jeg hviler i visshet om hva som er rett;

Det er du, ikke jeg som skal skrive!

Likevel falt det deg underlig lett

Å raljere og spotte og kive.

 

Jeg ga deg min ånd, hva fikk jeg igjen?

Loddet er kastet, alea est jacta!

Jeg husker nok best, kjære(?) venn(?)

Kom ikke her, med dato og fakta!

 

Vel såres jeg ikke av spottende ord

jeg fører høyt min havanna

skjønt mine åndskrefters stemmer roper i kor:

"Ka han e' for slags hæstkuk, no bi æ fø'baina!"

 

Hilsen din venn.

(for sikkerhets skyld sender jeg dette brevet pr, elektronisk post)