VENNSKAP

Godværsvenner

Når solvarmen glinser i gyllen hud

og dagene smiler ved stranden,

Vi er for hverandre som gaver fra Gud

varm og mangfoldig som sanden.

 

Hvor deilig å speile hverandre slik

og føle seg elsket og god

For godvær gjør selv den fattigste rik

selv den troløse tror på sin tro

 

Hvor deilig å være en godværsvenn

og duve i sommersjøbrisen

Vi smiler og lover igjen og igjen

trofasthet, uansett prisen

 

Men godværsvennen er dårlig kledd

mot uvær med angst og gråt

Han flykter bort til den ytterste bredd

av redsel for selv å bli våt.

 

Uværsvenner

Når sinnet raser som storm i natten

og alle ting brytes i splinter

har selve tuntreets fall satt en

sluttstrek og alt er blitt vinter

 

Hvor deilig det er med en uværsvenn

midt i angstens og mismotets is

Han lytter og nikker og lytter igjen

og hjelper med ros og med ris

 

Hvor godt det er  med en venn som kan tåle

at selv en drittsekk kan være seg selv

Når du selv er svak, står han som en påle

og lytter til svartsinnet, kveld etter kveld

 

Men uværsvennen kan glemme seg selv

og smerten han selv må fordrive

Straks den skibbrudne er frelst ifra båtens velv

har han mistet sin mening med livet

 

 

Venner

Når jeg med alvor teller mine venner

og speiler dem i livet mitt

er hundre godværsvenner dem jeg kjenner

som ødsler sine seire kostnadsfritt

 

Og mange er nok også dem

som bruker mine skuldre ofte

Når de er sjelefriske, går uværsvennen hjem

og gråter seg i søvn på loftet

 

Om disse u- og godværsvenner vil jeg hermed

tilstå at jeg gjerne lar dem gå

Men dem jeg deler alle vær med

vil jeg takke for, og de er meget, meget få. 

 

En venn er svak, men sterk

en klagemur, et speil

et allnaturens underverk

av styrke, svakhet,  rett og feil