lørdag 17. juli 2010

HØSTFERIE I SKALLERUP

2010/7/9 Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬


Hej Jon og Gunhild
Jeg håber, at alt står vel til hos jer.
Har dere opgivet weekendopholdet i Lønstrup?

Sommerhuset er ledigt 3. weekend i sept, og kan med stor sandsynlighed også frigøres i 2. weekend, hvor det nu er udlejet til om lørdagen. Det er gode bekendte, som har lejet sommerhuset i 14 dage indtil d. 11. sept, men jeg tror, at de let kan overtales til at tage hjem om fredagen, hvis dere ønsker at komme i denne weekend.
Venlig hilsen
Tage

Hei Tage.
Takk for mail som jeg fikk for noen dager siden. Den kom mens jeg var på arbeid. I går var dagen opptatt med 45 gjester i vår årlige familiefest. (Både Jeg selv og en av våre døtre har fødselsdag 12. juli. Vi ble 103 år tilsammen.
Familiefesten på 12. juli har vært en ubrutt tradisjon i vår familie fra lenge før jeg ble født, fordi en av mine tanter ble født 12. juli 1908, så familien har feiret denne dagen hvert år siden den gang for 103 år siden.
Vi har det bare fint både hva helse og travelhet angår.
Når det gjelder weekendopphold i Lønstrup, er vi takknemlige for tilbudet, men det ser ut til at vi må avlyse weekendoppholdet i Lønstrup og heller satse på å se frem til ukesoppholdet i Skallerup i stedet.
Saken er at vi fikk melding om besøk av amerikanske slektninger i første halvdel av september.
Dermed ville det bli litt for kort avstand mellom et evt. weekendopphold og vår etterlengtede ukes opphold. Er huset i Skallerup ledig i en uke fra 20. sept. eller fra 24., 25. eller 26. september?

Jeg beklager så meget at jeg ikke har avklart dette før nå.
Gunhild hilser også.
Jon

Den 13. juli 2010 18.48 skrev Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬ følgende:
Hej Jon
Mange tak for din mail.
Du behøver på ingen måde at beklage. Jeg har ikke haft sommerhuset reserveret til jer, og har ikke sagt nej til andre.
Med hensyn til jeres ferie i Skallerup, kan jeg oplyse, at sommerhuset kun er ledigt fra søndag d. 19. sept. til torsdag d. 23. sept. Hvis dere skal være her 1 uge, er sommerhuset først ledig fra fredag d. 1. okt. - fredag d. 15. okt., samt efter søndag d. 24. okt. Ønsker dere at komme en uge i perioden 1. okt. -  15. okt. vil jeg gerne have besked i løbet af nogle dage, da jeg har fået et par henvendelser vedr. denne periode. Ønsker dere at komme efter 24. okt., kan jeg godt vente med at få besked.
Mange hilsner til dig og Gunhild fra
Mette og Tage

Hei Tage.
Takk for hyggelig mail. Vi er takknemlige hvis vi kan komme til Skallerup på høsten, og vi synes det høres fint ut med en uke fra 1. - 8. oktober. Kan det passe?
Vi har deilige og late sommerdager nå etter at det store arrangementet er brakt vel i havn. 
Denne uken har vi vår datter Kari og hennes familie boende i annekset her på tunet.
Godt vær med sol og behagelig temperatur.
Vi ønsker dere begge en god sommer i fortsettelsen.
Hilsen til deg og Mette fra
Jon og Gunhild

Den 15. juli 2010 20.21 skrev Tage Bjerg ‪<mail@tagebjerg.dk>‬ følgende:
Hej Jon og Gunhild
Mange tak for jeres mail.
Det glæder os meget, at dere har mulighed for at komme til Danmark på høsten fra 1. okt. til 8. okt. Jeg her nu reserveret sommerhuset i Skallerup til dere, og jeg sender jer hermed lejekontrakten. hvis dere kan akseptere lejekontrakten, bedes dere venligst sende mig en mail.
Vi glæder os begge meget til at være sammen med jer til høsten. Dere er begge så venlige, hyggelige og positive, så måske skal vi snart til at betale dere for at komme til Danmark.
Vi ønsker også dere en god sommer.
Mange hilsner fra Mette og Tage
Hei Tage og Mette.
Mange takk for hyggelig mail.
Vi har gransket kontraktforslaget grundig, og selv om priset ved første øyekast kan virke skremmende, har vi besluttet å investere dette i et ferieopphold i Deres vakre sommerhus.
Mange takk, vi gleder oss allerede!
Hjertelig hilsen fra
Gunhild og Jon

Hej
Såfremt det viser sig, at dere ikke kan betale hele lejen til høsten, er vi meget forstående overfor en eventuel afdragsordning over en længere periode.
Hilsen
Tage

Kjære Tage
Jeg takker deg fordi du kunne lage
et forslag som vil hjelpe oss og lette
vår betalingsgjeld til deg og Mette
og sorgløst kunne nyte gode dage

med fred i sjel og kropp,  med mat for mage,
vin til en aldeles fredfull ferierus
i Jyllands nydeligste sommerhus,
kun takket være verdens bedste Tage

Dog, - om vi av hjertet gjerne venter
med betaling og rolig derved deler
summen, er tidens ustabile renter
slik at vi må finne dekning for det hele

Og tro meg, jeg har drøftet med min kone:
HØSTBUSJETTET DEKKER DENNE KRONE

Hilsen Jon

tirsdag 13. juli 2010

SPØKEFULLE VENNEBREV

Kjære Jan!
Takk for siste melding. Jeg frøs på ryggen da jeg leste diktet ditt, hovedsakelig av to grunner:
For det første er det etter min mening et usedvanlig bra stykke poesi, både i form og innhold.
Når jeg ikke vil bruke flere superlativer, har det sammenheng med den andre grunnen til at jeg ble "heftig og begeistret": Jeg føler at du skriver på samme måte som jeg gjør selv. (Hvis jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg trodd at jeg hadde skrevet diktet selv.) Igjen opplever jeg altså berøringspunkter som nærmest bringer opplevelsen over på et metafysisk plan. Jeg gleder meg til påske! Kanskje det er grunnen til at jeg i min dikt respons henter et motiv fra påskebudskapet. Diktet er ufullkomment, men i alle fall håper jeg at det kan bibringe noen fragmenter av en sannhet.
Diktet, på samme måten som løgnen, er et ektefødt barn av en potent hjerne og et berørt hjerte. Vår lekne krangel om hvem som skrev sist, og hvem som har rett til å være fornærmet, kan tjene som illustrasjon: Det første diktet avslører en selvrettferdig, og forurettet person som gjør alt for å skjule hvor såret han er, mens "Tristesse" utstråler en trygg overbærenhet som kjenner sannheten og som formidler den med varme og aksept. "Og Herren vendte seg og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu…(Luk. 22.61) Hilsen Jon
 
SANNHETENS ØYEBLIKK
Fra tidenes morgen var ordet
Det ble kjød og tok bolig blant oss
Vi kjente ham ikke, men gjorde
oss kjærlighetsløse i tross.

Av redsel lot vi oss bestikke
Det er tryggest å være nøytral
Vi sverget: Jeg kjenner ham ikke
Det skjedde før hanegal.

I Søviknestider som disse
kan tankene lett skifte spor
En enkel og bluferdig skisse
blir skjendet av hans metafor

En voldsmann tar makt over ordet
og erobrer det såre sinn:
"Vi var to om det dumme vi gjorde!"
Slik redder han eget skinn.

Nå bryter jeg sammen og sier
Du har rett, jeg tok feil
Jeg glemte nok fødselens rier
da sjelen var sårbar og tanken var geil

En fyrig og sprudlende tanke
Kan møte et sårbart sinn
Og sammen rider de ranke
Som elskende, kinn imot kinn

Slik hender det uten vår ære
At ordet fødes på ny
En kjærlighetsakt må det være
En unnfangelsens deja vu.

Kjære Jan!
Det er gått lang tid, for lang tid, siden siste livstegn herfra. Det har noen årsaker – og noen virkninger. Den unike kontakten vår rettferdiggjør og nødvendiggjør at jeg sier litt om det.
Om årsaker.
Det har vært mye å gjøre, og – ikke minst, mye som jeg ikke har fått gjort. Paradoksalt nok representerer det en ond sirkel: Jo travlere jeg er, dess mer belastende blir bevisstheten om det jeg ikke får gjort. Dette djevelhjulet måtte stanses, så jeg har tatt meg noen dagers avspasering. Etter jobb sist helg, avspaserte jeg mandag, tirsdag, i dag, - og jeg skal ikke på jobb før i morgen ettermiddag. Det er godt, og jeg merker hvor sliten jeg har vært og hvor godt det er å merke at gnisten er på tur tilbake.
Om virkninger. (ikke minst for dem rundt meg)
Når en , slik som meg (og kanskje deg også?), ikke har noen utpreget evne til å jamre seg over dagliglivets belastninger, henviser en andre mennesker til diverse tolkninger; hva handler pannerynkene, det langsomme tempoet, tausheten og det fjerne blikket om?
Jeg kan tenke meg at også du har reflektert litt over hva den elektroniske tausheten handler om. En stiller seg jo alltid litt naken når en, som du, eksponerer seg tankemessig og litterært, som med din siste petit "In the mood".
Hva det hele enn dreier seg om, så kan jeg forsikre at det ikke har noe med petiten å gjøre! (Den vil jeg gjerne kommentere etter at jeg har jamret meg ferdig). Og det handler så definitivt ikke om at utvekslingen av tanker og skriverier virker belastende, tvert i mot! Men på samme måte som mine kjære rundt meg, blir også venner og fellesskap skadelidende ofre i stedet for energigivere.
Det ligger unektelig et lite ironisk poeng i at mitt daglige virke dreier seg om å hjelpe andre mennesker som sliter med livsslitasje, kommunikasjon og større eller mindre avsporinger. Jeg får håpe at jeg ikke i egentlig og i altfor sterk grad passer inn i Niels Fredrik Nielsens tristesse: "Han gikk inn i hjelpearbeidet for å glemme sine hudproblemer."
…..
Ovenstående var da en aldeles forskrekkelig lang versjon av: "Beklager at jeg ikke har skrevet før, men jeg har hatt det så travelt", men jeg har en berettiget mistanke om at du skjønner åssen det er.

"IN THE MOOD"
En utrolig vakker   -  og blå rapport, fra en verden som blir til  -  tett innpå oss, og som vi ofte blir sørgelig hjelpeløse iakttakere av. Den er skrevet med så mange usagte ord og så stor medlevelse at den rører ved strenger dypt inni meg. Bra Jan!


LITTERÆR JULEPAKKE FRA ØSTFOLD. (Utgått på dato, med dessverre ubetydelig margin) Se bloggens "Wergeland, kirkeasyl og Anna Nicole Smith"
Jeg vedlegger en liten julehilsen fra skrivebordskuffen, et dikt jeg skrev for noen år siden. Som du ser er det en reaksjon på en type forvridd fokusering som vi registrerer både blant folk flest, i kirken, blant politikere og i mediene, noe som blir ekstra tydelig i en tid da medmenneskelighet og gavmildhet liksom står på dagsorden. Fred kom til jord….
Har du hørt at Krf-politikere i Vestfold har funnet sin store førjulssak?  – Claudia Schiffer!! Plakatdamen fra H&M eller et annet foretagende! Hun er jo så skamløs i sitt utfordrende undertøy. Hennes Lorelei-blikk setter visst trafikksikkerheten i fare. 
Husker du Anna Nicole Smith med de store puppene? Det er vel en fire, fem år siden hun fikk den samme oppmerksomheten, den gang i konkurranse med brysomme kosovoalbanere i kirkeasyl. Hestehandel mellom kirkelige og politiske myndigheter. Ediktet fra dette samrådet innebar at bispene jaget asylantene ut av kirkene mot en garanti om ny behandling av oppholdstillatelsen fra politisk hold. En kontroversiell sak med en del interessante poenger av prinsippiell art, både for kirken og for politikerne.
Men selvsagt var det Annas pupper som tiltrakk seg mest oppmerksomhet, både fra bisper og legfolk.

Hvorfor jeg kom på dette nå?  Jeg tror dessverre at dine "in the mood"-Spice Girls ikke har blitt til i et verdimessig tomrom. De selger!
(Jeg tillot meg å foredra diktet på en adventskonsert i Tomb kirke i går kveld, -  det var tydeligvis fortsatt aktuelt.)

Hilsen Jon

PS
Min lokale Anna N.S. ber meg hilse så mye. Hils din!

LEILIGHETSDIKT VED FYLTE FEMTI

TIL PETTER MELBYE

I morgen er dagen den niende

i året null-nulls måned nummer to

Da feires den som vi vil tro

er alles venn og ingens fiende,

Hver klokke med litt klemt i

vil forkynne: Nå er Petter femti! 

Det du nok misliker mest

er blest om din egen person.

Men selv om det er som å banne

i kjerka, vil 2x Terje, Angelica, Jon,  

og Oddvar og Laila og Hanne

feire med kaffe i god tradisjon,

og etter den velprøvde blåkorslest

få nevne at kaker uten fyll er ikke fest!

Takk for alle gode netter!

Gratulerer, kjære Petter!


Oddvar Josef Nygård  50 år.

Nå feirer Haugafolket en av sine

Med mye pomp og lite prakt

En mann med medisinmannvakt

For alt fra angst til hodepine.

Har nettopp her om dagen

På magisk vis passert de femti

I parløp med sin kone Britt

Om Oddvar vant eller ble slagen

Av hustruen blir sikkert glemt i

Lys av nær sagt hundreårig slit

 

Kollegaer av alle aldre, begge kjønn 

Er fulle av beundring, nærmest lamma

Gi oss, o du Sarpsborgs store sønn 

Medisin, medisin, medisin med det samma

 

Bak all fleip og dette rimeri

Ligger dyp respekt og glede

over alt du gir i hvert minutt og alle timer i

Samvær, samtaler med oss tilstede

 

Denne hilsen er det mer enn skjemt i

Gratulerer fra oss alle med de femti!

 

Hilsen alle oss på Hauga

KJÆRE (?) VENN(?)

Jeg har lenge stått ut med ditt vansk'lige sinn.

Med smil har jeg møtt dine nykker

Jeg har saktens tenkt at: "Det aldrende skinn

Har fått slitt sin erindring i stykker!"

 

Jeg vet at min tanke er alltid hos deg

Mine svarbrev var alltid instante

Åndens ekspresspost fant alltid sin vei

Til "vennen" i Brandbu, poste restante.

 

Jeg hviler i visshet om hva som er rett;

Det er du, ikke jeg som skal skrive!

Likevel falt det deg underlig lett

Å raljere og spotte og kive.

 

Jeg ga deg min ånd, hva fikk jeg igjen?

Loddet er kastet, alea est jacta!

Jeg husker nok best, kjære(?) venn(?)

Kom ikke her, med dato og fakta!

 

Vel såres jeg ikke av spottende ord

jeg fører høyt min havanna

skjønt mine åndskrefters stemmer roper i kor:

"Ka han e' for slags hæstkuk, no bi æ fø'baina!"

 

Hilsen din venn.

(for sikkerhets skyld sender jeg dette brevet pr, elektronisk post)

 

Vesle Kari vår – på 30 årsdagen

Å vesle Kari vår

blir tredve år i år.
Hu lokka ein kar i fra Vikane
med Capri og med båt og med enda mer attåt,
med gullstava hår og med strikkalua på.
Og Vikane-guten visste sitt eige beste,
kaupte seg ei Volvo med driftsikkert feste.
Føre kom vesle Kari lullands og lokkands,
etter kom systrene diltands og hoppands –
på silkesokka.

Å vesle Kari vår
hu gifta seg ein vår .
Hu lokka ein kar i fra Vikane.
Med bryllaup og med fest, skomaker ved sin lest,
til Hauglund dei dro og hu Bjørg hu berre lo.
Og Vikane-guten visste sitt eige beste
kaupte seg to døtre – Karina og Sesse.
Føre kom vesle Kari lullands og lokkands,
etter kom systrene diltands og hoppands –
på silkesokka.

Å vesle Kari vår
så lita som hu går.
Hu lokka ein kar i fra Vikane.
Dei bygde seg eit bo og dei slo seg til ro.
Men systrene skreik og dei ville vere med.
Og Vikane-guten visste sitt eige beste
kaupte Karis systre med pengereste.
Føre kom vesle Kari lullands og lokkands,
du blir ikkje kvitt oss diltands og hoppands –
på silkesokka.


Gratulerer kjære søster.

Hilsen søstrene Rulleballsen
(Sangen er skrevet av Hege og Margrethe)

BRYLLUPSSALME

                         mel. Rop det ut

Herre Gud, la lyset skinne,

send din ånd fra himlen ned

over denne mann og kvinne

med din sanne kjærlighet

La det hjem de to skal bygge

speile nådens troskapsbrev

Da blir livets lys og skygge

kjærlighetens billedvev.

 

Gi dem lys på mørke stier

slik at de kan finne frem

Gå med dem i bratte lier

La din kraft få fylle dem

Skap takknemlighet i sinnet

til å tjene hjemmets fred

Gi dem styrke til å vinne

over egenkjærlighet.

 

Måtte Kristi nåde følge

deres vei mot felles mål

over land og hav og bølge

Gi dem styrke gi dem tål.

La dem elske høyt hverandre

slik du selv har elsket dem

Da kan de frimodig vandre

frem mot evighetens hjem.

BRYLLUPSSANG

            Mel: Hvor liflig at være en pilgrim blant dem

Til alteret kommer en kvinne og mann

Med høytid i sinnet og hjerter i brann

gir begge sitt ja til hverandre og Gud:

Vi vil holde sammen og holde hans bud

 

Refr.

Er dagene gode, skal brudgom og brud,

få ære hverandre og takke sin Gud

I dagene onde, når sommer blir høst

må tro gi dem styrke og Gud gi dem trøst

 

Et Gudsbilde er de fra Skaperens hånd

En mann og en kvinne i kjærlighets ånd

skal oppfylle Hans lov ved å bygge og bo

med gleder og sorger isammen de to.

 

De knelte ved alteret, brudgom og brud.

Vår himmelske Fader, barmhjertige Gud

Vær hos dette par, se i nåde til dem,

gi kraft til å elske, velsign deres hjem

NYTTÅR

Finnes julens himmelbro?

Våger vi å tro?

 

Når fattigmann og late dager

har ødslet sin velsignelse i fleng,

går fete menn til sengs

som fattigmenn med mette mager

og produserer bilringer

og fett for lager

på lette drømmevinger.

 

Når flaskefor med sterke dråper

har lesket sine ofres tørre struper,

tar alle sine luper

og går som Sherlock Holmes og håper

at det lommerusk de fortsatt finner,

kan kjøpe dop for tåper

og nye bitre minner.

 

Når businesskatedralens pengeprimas

har drysset sin fortreff'lighet på dem

som pynter sine nissehjem

med billig juggel, glass og stas,

da skåler han i tungt krystall

for den velsignede Barabbas 

som lærte ham å røve selv en ussel stall

 

Vi spør når nyttårsfestens klokke

vil ringe med sin alvorstunge malm:

Var barnet kun en plastikkdokke,

en Barbie på sin himmelseng av halm.

Den natt som feirer det som var

med sprakende raketter

vil søke ukjent fremtids svar

på alt vi evig leter etter

 

Finnes krybbens himmelbro?

Våger vi å tro?

TILSTÅELSE

Du spør om dine sorger plager meg,

om alt du øser ut av deg

er til besvær, fortvilelse og pine

du aner ikke at tårene nok heller

er mine beste forbundsfeller

Så slipper jeg å grine.

DASSDIKT

Kvinnen er og blir en gåte

elsker først i angst og fryd

gir seg siden til å gråte

over tapet av sin dyd

 

Du som hennes uskyld røvet

kjenner gråten ganske sår

sitter der og er bedrøvet

mens du stryker hennes hår

 

Spør du så om hun har anger

over at hun gav seg hen

svarer hun deg mange ganger

med å gi seg hen igjen.

 

            (Funnet på et herretoalett i 1963)

VENNSKAP

Godværsvenner

Når solvarmen glinser i gyllen hud

og dagene smiler ved stranden,

Vi er for hverandre som gaver fra Gud

varm og mangfoldig som sanden.

 

Hvor deilig å speile hverandre slik

og føle seg elsket og god

For godvær gjør selv den fattigste rik

selv den troløse tror på sin tro

 

Hvor deilig å være en godværsvenn

og duve i sommersjøbrisen

Vi smiler og lover igjen og igjen

trofasthet, uansett prisen

 

Men godværsvennen er dårlig kledd

mot uvær med angst og gråt

Han flykter bort til den ytterste bredd

av redsel for selv å bli våt.

 

Uværsvenner

Når sinnet raser som storm i natten

og alle ting brytes i splinter

har selve tuntreets fall satt en

sluttstrek og alt er blitt vinter

 

Hvor deilig det er med en uværsvenn

midt i angstens og mismotets is

Han lytter og nikker og lytter igjen

og hjelper med ros og med ris

 

Hvor godt det er  med en venn som kan tåle

at selv en drittsekk kan være seg selv

Når du selv er svak, står han som en påle

og lytter til svartsinnet, kveld etter kveld

 

Men uværsvennen kan glemme seg selv

og smerten han selv må fordrive

Straks den skibbrudne er frelst ifra båtens velv

har han mistet sin mening med livet

 

 

Venner

Når jeg med alvor teller mine venner

og speiler dem i livet mitt

er hundre godværsvenner dem jeg kjenner

som ødsler sine seire kostnadsfritt

 

Og mange er nok også dem

som bruker mine skuldre ofte

Når de er sjelefriske, går uværsvennen hjem

og gråter seg i søvn på loftet

 

Om disse u- og godværsvenner vil jeg hermed

tilstå at jeg gjerne lar dem gå

Men dem jeg deler alle vær med

vil jeg takke for, og de er meget, meget få. 

 

En venn er svak, men sterk

en klagemur, et speil

et allnaturens underverk

av styrke, svakhet,  rett og feil

 

 

ISBRANN

Bakom løgnen hviler angsten

som en slagbjørn under dvalen.

Næring ifra lykkefangsten

holder liv i dødsspiralen.

Over hiet hviler snøen,

uten spor er vinterbøen.

 

Dydens vinterkrig mot udåd

fryser viljen ned til is.

Lytt til løgnens råd mot uråd:

"Iskaldt sinn er lykkens pris.

Jernhard vilje herder sjelen,

det fins håp i vintertelen."

 

Bakom troen truer tvilen

som en orm med kløftet tunge.

Fristeren med djevelpilen

Hvisker med sin evigunge

stemme: " Isbrann døyver pinen,

varm deg her ved iskaminen!"

søndag 11. juli 2010

HJERNEVASK, EIA OG LORENTZEN

HJERNEVASK var et populærvitenskaplig TVprogram om biologi og samfunn med programleder Harald Eia. Serien ble sendt på NRK1 våren 2010 og skapte stor debatt.
Fra Aftenposten Nett 28.02.10 sakser vi :
Kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland må i ilden, åpenbart utvalgt til programmet på grunn av sine overmodige uttalelser. De to påstår, uten antydning til tvil og med overbærende latter, at biologisk baserte mentalitetsforskjeller mellom kjønnene ikke finnes.
Eia bygger opp programmet etter klassisk gresk dramaturgi og bruker selve jakten på kunnskapen som spenningsmotor. Klippene er kjappe, poengene klare. Som TV blir det så god underholdning som tørr forskning kan få blitt.
I jakten på «sannheten» reiser Eia til mer biologisk orienterte forskere både i Norge (Rikshospitalet), England (Cambridge) og USA (California State University). Psykologene og medisinerne tilbakeviser grundig og entydig de norske kjønnsforskernes uttalelser. Allerede én dag etter fødselen viser gutter og jenter typisk kjønnsmentalitet. Gutter ser allerede da mer på et mekanisk objekt, mens jenter ser mer på et ansikt, får vi vite fra Cambridge. Hvordan kan kjønnenes mentalitet da være uavhengig av biologi?


Denne limericken er tilegnet Jørgen Lorentzen for hans forgjeves forsøk på å klare å løpe fra sine uttlelser i programmet. Han meldte programmet til PFU uten å vinne frem med sin argumentasjon.

En kjønnsforskerguru på TV
sier Eias programmer er skjeve:
"Han vrenger og vrir
på alt som jeg si'r
skal Hjernevask fortsatt få leve?"

Wergeland, kirkeasyl og Anna Nicole Smith

KOSOVOALBANERE I KIRKEASYL
hadde i 1993 provosert de politiske myndigheter. i forkant av kirkemøtet 1993 toppet dette seg til å bli en konflikt mellom kirke og politiske myndigheter.Kirkelige organer ble satt under sterkt press og detet ble argumentert med at kirkeasylet bidro til å rive grunnen under landets offisielle asylpolitikk.
Folk som sto kirkeasylantene nær opplevde at kirkens organer i utilbørlig grad lot seg presse til å godta at kosovoalbanerne måtte forlate kirkene uten å få annen garanti for sin fremtid enn at de ville få sine søknader behandlet på nytt.

UTDRAG AV VEDTAK FRA KIRKEMØTET 1993:
Ved avslutningen av Kirkemøtet i Bergen kommer en felleserklæring om kirkeasyl mellom de sentralkirkelige råd og Regjeringen ved Justisdepartementet. Kirkeasylantene må forlate kirkene innen 1.desember hvis de vil ha sine asylsøknader behandlet på nytt. Mer enn 600 sitter på dette tidspunkt i kirkeasyl, de langt fleste av dem kosova-albanere. Noen har oppholdt seg i kirkeayl i hele ni måneder. 
H&M og Anna Nicole Smith
EN REKLAMEPLAKAT MED ANNA NICOLE SMITH
skapte i samme periode på førjulsvinteren 1993 en enorm oppmerksomhet i landets aviser.
Det ble brukt mange ord om trafikksikkerhet, moral og kvinneundertrykkelse.
Godtfolks forargelse over nakenhet i det offentlige rom og miljøforurensning fylte avisspaltene.

Disse, i og for seg svært forskjellige sakene, dominerte avisspaltene i adventstiden i 1993, og dette inspirerte meg til å skrive diktet JULEDIKT (jul-edikt)

JULEDIKT
(jul – edikt)

Blant alle diktene jeg engang leste,
siden glemte og så tok frem igjen
er kanskje "julaften" av Wergeland det beste.
Det hadde evnen til å varme endog den
som hadde isen som sitt kalde ankerfeste
Den nådeløse snestorm maner diktet frem.
En utstøtt kremmer som i kamp mot døden
forgjeves søkte ly i godtfolks hjem,
ble funnet juledag ihjelfrosset. Da lød en
jammer fra fortapelsen hos dem
som fant sin datter med døde armer klamrende rundt jøden.
"O, Jesus, mitt barn!" skrek nå mor mot den døde,
at du nå er avsjelet og stiv og kald,
er den straff vi må ta. Vi beder at du og den gamle jøde
går i forbønn til Gud for vårt fall
slik at en gang vi selv kan tilgives vår brøde."
 
 
Jeg tror at dette var det dikt blant mange
som sprengte grenser og åpnet blikk
i det land som selv en gang var fange,
ofret på det alteret, hvis navn er politikk.
Slik fikk vi lære det til fulle.
I lyset fra en dikters penn
ble dette til som siden alltid skulle
varme, verne og gi ly til den
som er på flukt fra krig, forfølgelse og kulde.
 
 
Det raser en velferd i landet nå.
Blant mange og sterke menn
brukes splittende ord og de banner på
at den allmektige Gud igjen og igjen
vil straffe de røde (han selv er jo blå)
"Steng landet(,) for svarte, kast dem ut en for en.
Amnestiet er brutt,
gjør dørene høye og kirkene rene!
Nå er det aldeles forbudt
å holde en skitten albaner i skjul!
Selv bispen er med oss. (folk kan da'kke mene
at søknadsforsikringen vår lyder hul?)"

Får de ja, får de bli,
får de nei, skal vi gi
dem en fri,
gratis sjanse å komme seg hjem til jul.

 
Det mumler i mengden, det syder i massen.
Da lyder et rop fra en kvinne:
"O, Jesus, mitt barn!" . "Det er sorgen og trassen,"
det tror jeg og tenker på Wergelandsminnet.
Slik lød det jo den gang fra moderens munn.
"Mitt elskede barn, vi må aldri glemme!"
 
Jeg isner med ett. Ikke helt uten grunn,
for igjen lyder ropet, en klagende stemme,
Ikke "Jesus, mitt barn!",
men "Yes, fru Smiths barm
er for fyldig, for varm.
Hun forarger oss alle her hjemme!
Se mykpornodamen, det skarn
er for lystig, og barmen for rund!"
 
 
Når klokkene kimer der langt i det fjerne,
Da feirer vi barnet, - da glemmer vi jøden.
Så glemmer vi korset og Kosovonøden
- og tenner med jubel vår mykpornostjerne