Jeg har lenge stått ut med ditt vansk'lige sinn.
Med smil har jeg møtt dine nykker
Jeg har saktens tenkt at: "Det aldrende skinn
Har fått slitt sin erindring i stykker!"
Jeg vet at min tanke er alltid hos deg
Mine svarbrev var alltid instante
Åndens ekspresspost fant alltid sin vei
Til "vennen" i Brandbu, poste restante.
Jeg hviler i visshet om hva som er rett;
Det er du, ikke jeg som skal skrive!
Likevel falt det deg underlig lett
Å raljere og spotte og kive.
Jeg ga deg min ånd, hva fikk jeg igjen?
Loddet er kastet, alea est jacta!
Jeg husker nok best, kjære(?) venn(?)
Kom ikke her, med dato og fakta!
Vel såres jeg ikke av spottende ord
jeg fører høyt min havanna
skjønt mine åndskrefters stemmer roper i kor:
"Ka han e' for slags hæstkuk, no bi æ fø'baina!"
Hilsen din venn.
(for sikkerhets skyld sender jeg dette brevet pr, elektronisk post)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar