Godværsvenner
Når solvarmen glinser i gyllen hud
og dagene smiler ved stranden,
Vi er for hverandre som gaver fra Gud
varm og mangfoldig som sanden.
Hvor deilig å speile hverandre slik
og føle seg elsket og god
For godvær gjør selv den fattigste rik
selv den troløse tror på sin tro
Hvor deilig å være en godværsvenn
og duve i sommersjøbrisen
Vi smiler og lover igjen og igjen
trofasthet, uansett prisen
Men godværsvennen er dårlig kledd
mot uvær med angst og gråt
Han flykter bort til den ytterste bredd
av redsel for selv å bli våt.
Uværsvenner
Når sinnet raser som storm i natten
og alle ting brytes i splinter
har selve tuntreets fall satt en
sluttstrek og alt er blitt vinter
Hvor deilig det er med en uværsvenn
midt i angstens og mismotets is
Han lytter og nikker og lytter igjen
og hjelper med ros og med ris
Hvor godt det er med en venn som kan tåle
at selv en drittsekk kan være seg selv
Når du selv er svak, står han som en påle
og lytter til svartsinnet, kveld etter kveld
Men uværsvennen kan glemme seg selv
og smerten han selv må fordrive
Straks den skibbrudne er frelst ifra båtens velv
har han mistet sin mening med livet
Venner
Når jeg med alvor teller mine venner
og speiler dem i livet mitt
er hundre godværsvenner dem jeg kjenner
som ødsler sine seire kostnadsfritt
Og mange er nok også dem
som bruker mine skuldre ofte
Når de er sjelefriske, går uværsvennen hjem
og gråter seg i søvn på loftet
Om disse u- og godværsvenner vil jeg hermed
tilstå at jeg gjerne lar dem gå
Men dem jeg deler alle vær med
vil jeg takke for, og de er meget, meget få.
En venn er svak, men sterk
en klagemur, et speil
et allnaturens underverk
av styrke, svakhet, rett og feil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar